I 1919 ble salg av brennevin forbudt etter en folkeavstemming, mens vin og sterkvin fortsatt kunne selges. Men Norge var et brennevinsland - den ulovlige brennevinshandelen florerte, smuglingen var omfattende. Snart oppsto også et nytt fenomen, de såkalte ”brennevinsdoktorer”. Det var nemlig tillatt å få kjøpt brennevin, men kun til medisinsk bruk og på resept fra lege. I 1923 ble det skrevet ut hele 1,8 millioner resepter!
I tillegg gikk hjemmeproduksjonen til værs, destillasjonsapparatene putret og gikk både i byene og på landet.
Norge fikk etter hvert også handelspolitiske problemer med vinlandene - brennevinsprodusentene i Frankrike, Spania og Italia mistet markedsmuligheter. Myndighetene så etter hvert at forbudet skapte så store problemer at noe måtte gjøres. Som et kompromiss ble man derfor enige om å etablere et statlig monopol som kunne få salget av alkohol inn i mer ansvarlige former. Vinmonopolet ble derfor etablert i 1922. Men brennevinsforbudet varte helt til 1927, da det ble opphevet etter en ny folkeavstemming.
