Fra middelalderen av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en veldig stor yrkesgruppe i flere hundre år. Fram til 1930 var behovet for tønner stort og faget vanlig i Norge, men nye emballeringsmetoder gjorde at forbruket, og dermed antallet utøvere, sank raskt. De fleste tønnefabrikkene ble nedlagt i 60-årene, og bøkkerfaget ble tatt ut av lærlingeordningen..
I vår del av Europa, hvor man ikke produserer vin og hvor man ikke lenger lager fat og tønner til øl- og fiskeindustri, er det nå få bøkkere igjen. I Norge finner vi de eneste aktive bøkkerne med svennebrev hos Arcus. Arcus disponerer mer enn 8500 gamle sherryfat som brukes til modningslagring av akevitt. I tillegg har vi et stort antall eikeliggere med plass til opptil 7 000 liter brennevin. Det er stort behov for vedlikehold og restaurering av forskjellige typer fat og tønner. Arcus tok derfor initiativ til å få faget innført igjen midt på 1990-tallet.
En bøkker må kunne ta ut egnede materialer, bearbeide materialene til tønnestaver og forme dem i en stavkrakk. Stavene tilpasses, og deretter tettes, for eksempel med siv, mellom stavene der det trengs. Tønnebånd slås så på plass med mokker og sleggert.
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Arcus har for tiden tre faglærte bøkkere i virksomheten.
