Det var irske munker som lærte skottene å destillere whisky. Den første dokumenterte handel med whisky var mellom munker fra Irland og Kongen av Skottland i 1494. Det er imidlertid grunn til å anta at det også tidligere ble fremstilt whisky i Skottland.
Fra tidlige tider var whisky forbeholdt de øvre sosiale kretser. Dette endret seg, og på 1500-tallet foregikk det hjemmebrenning i stor stil på det skotske høylandet. Etter hvert begynte hjemmebrennerne å selge whiskyen. Myndigheten begynte å beskatte produksjonen, og det vokste frem et stort illegalt marked. Det utviklet seg til en ”krig” mellom de illegale produsentene og myndighetene. I 1823 ble ca 14 000 illegale produsenter tatt. De økte skattene førte også til at de lovlige destilleriene slet. For å løse problemet ble skattene senket, og i løpet av siste del av 1800-tallet utviklet skotsk whisky seg til å bli en internasjonal handelsvare.
Rundt 1830 oppfant iren Aaenas Coffey det kontinuerlige destillasjonsapparatet, og man ble i stand til å produsere større volum med grain whisky. Det var først da whisky ble gjort til en ”blend” av grain whisky og maltwhisky at skotsk whisky fikk suksess internasjonalt. På begynnelsen av 1800-tallet var det brandy som ble drukket blant middel- og overklassen i Storbritannia. Rundt 1870 ble vinstokkene i Europa ødelagt av vinlus, og brandyprodusentene klarte ikke tilfredsstille etterspørselen. Skotske whiskyprodusenter grep sjansen og overtok store deler av brandymarkedet.
I tillegg til Skottland og Irland fremstilles det whisky i mange andre land, hvorav de største er USA, Canada og Japan.
