| Absint | Krydderbrennevin fremstilt med malurt, anis og fennikel, minst 50% vol. |
| Akevitt | Krydderbrennevin fremstilt med karve eller dill, minst 37,5% vol. |
| Alambic | Enkelt destillasjonsapparat, A. Charentais brukes fremdeles i Cognac |
| Alkohol | Gruppe organiske stoffer, alkohol i drikkevarer er etyl-alkohol eller etanol |
| Angelica | Kvann, skjermplante, roten brukes i likør og bitter |
| Angostura | Kjent bitter fra Venezuela |
| Anis | Skjermplante, frøene brukes i likører, krydderbrenneviner og akevitt |
| Anna av Sachsen | Tysk kurfyrstinne, anses som akevittens mor |
| Aqua Vitae | Livets vann, gml. betegnelse på brennevin som har gitt opphav til navnet på akevitt, whisky, eau de vie, vodka m.fl. |
| Arak | Brennevin fra de ostindiske øyer, fremstilt av sukkerrør, mais eller ris |
| Armagnac | Druebrennevin fra Gers i Sør-Frankrike |
| Atlungstad | Brenneri, eksisterer fortsatt som reservebrenneri |
| Bacchus | Vingud i romersk mytologi |
| Banco | Svensk punsjtype |
| Benedictiner | Fransk urtelikør |
| Bisp | Gammel drikk, blanding av brennevin, appelsiner og rødvin |
| Bitter | Brennevin fremstilt ved uttrekk av krydder og bitterstoffer |
| Bladgull | Brukes fint oppdelt i enkelte brenneviner som effekt |
| Brandy | Druebrennevin med minst 6 måneders fatlagring |
| Braastad, Sverre | Norsk cognacprodusent, reiste fra Gjøvik i 1899 og etablerte eget cognachus som han utviklet til å bli det største familieeide i Cognac |
| Brennevins-panne | Gammelt navn på enkelt destillasjonsapparat |
| Butelje | Gammelt navn på flaske |
| Bygg | Kornsort, brukes til fremstilling av whisky |
| Bøkker | Fatmaker, håndverker som lager fat og liggere av tre |
| Calvados | Eplebrennevin fra Normandie i Nord-Frankrike |
| Cachaca | Brennevin fremstilt av rester fra sukkerproduksjon, opprinnelig fra Brasil |
| Cassis | Solbærlikør fra Dijon i Frankrike |
| Chartreuse | Fransk urtelikør |
| Coffey | Aeneas Coffey, irsk brennerieier som patenterte det første apparat for kontinuerlig destillasjon, coffey still |
| Cognac | Verdens best kjente druebrennevin, fra distriktet Cognac i Frankrike |
| Crème | Likør med ekstra høyt sukkerinnhold |
| Curacao | Sitruslikør, opprinnelig fra Curacao i Vest-India |
| Denaturering | Tilsetting av stoffer for å gjøre sprit udrikkelig |
| Destillasjon | Metode for å skille flytende stoffer fra hverandre |
| Destillatør | Leder av destillasjonsvirksomhet |
| Dionysos | Vingud i gresk mytologi |
| D.O.M | Deo Optimo Maximo, betegnelse på Benedictiner-likør |
| Dram | Brukes ofte som betegnelse på akevitt, kommer av det gamle apotekmålet "drachme" = ca 4 gram |
| Drank | Rester av mesken i destillasjonsapparatet etter brenning |
| Dunder | Gml. betegnelse på denaturert sprit |
| Eau de vie | Druebrennevin, betyr "livets vann" |
| Einer | Plante, bærene brukes til gin, genever og likør |
| Eske Bille | Dansk adelsmann, sendte det første kildeskrift om brennevin i Norge |
| Eterisk olje | Flyktige aromastoffer som finnes i planter og krydder |
| Etterløpet | Den siste delen av destillasjonsprosessen, inneholder ofte fusel og andre ubehagelige forbindelser og tas derfor bort |
| Fat | Betegnelse på tønner av tre med innhold opptil 6-700 liter, brukes til fatlagring av edle brenneviner som akevitt, cognac, whisky m.fl. |
| Fenikkel | Skjermplante, frøene brukes i akevitt, bitter og likør |
| Finkel | Svensk betegnelse for fusel |
| Fiolrot | Roten av Iris florentina, brukes i likør og bitter |
| Forløp | Den første delen av destillasjonsprosessen, inneholder mye fusel og andre ubehagelige forbindelser og tas derfor bort |
| Forskåret | Betegner blanding av lagret brennevin med ren sprit |
| Forvarmer | Betegner meskvarmer på et kontinuerlig destillasjonsapparat |
| Fruktbrennevin | Brennevin destillert på fruktvin, f.eks. Calvados, Slivovitz |
| Fusel | Fellesnavn på alkoholforbindelser som følger med i destillasjonsprosessen og gir ubehagelig smak på brennevinet |
| Fustasje | Emballasje for flytende varer, tønner og fat |
| Gauking | Ulovlig salg av brennevin |
| Genever | Kornbrennevin smaksatt med einer, opprinnelig fra Nederland |
| Gerner & Søn | Gmlt. brenneri og destillasjonsfirma i Moss |
| Gin | Brennevin med einebærsmak, opprinnelig fra England |
| Gjær | Sopp, gjærsopp er nødvendig for å få til omdanning av sukker til alkohol |
| Gløgg | Blanding av vin, krydder og brennevin, serveres varm |
| Grappa | Italiensk druebrennevin fremstilt av pressrester fra vinproduksjonen |
| Grogg | Betegnelse på toddy, varmt vann, brennevin og sukker |
| Hammer, Christopher | Norsk botaniker og teolog, anses som de norske brenneviners far |
| Hegg | Tre, bærene brukes i likør |
| Holmen | Oplandske Spritfabriks brenneri på Gjøvik |
| Hvete | Hovedråstoff for de fleste brenneviner som fremstilles av korn |
| Infusjon | Gml. betegnelse for uttrekk av krydder og urter i brennevin |
| Ingefær | Plante, roten brukes i likør og bitter |
| Kaffedoktor | Betegner brennevin i kaffe, ofte tilsatt sukker, kalles også karsk |
| Kagge | Brennevinsdunk av tre eller metall |
| Kantineflaske | Firkantet flaske |
| Karve | Plante, frøene er viktigste krydder i akevitt, brukes også i likør |
| Kirsch | Fruktbrennevin fremstilt av kirsebær, opprinnelig fra Sveits |
| Kjølesylinder | Del av destillasjonsapparatet, brukes til nedkjøling av destillatet |
| Klunkeflaske | Flaske med innsnevring på midten, brukes særlig til servering av akevitt |
| Kolonneapparat | Apparat for kontinuerlig destillasjon |
| Koriander | Plante, frøene brukes i likør, bitter og gin |
| Krydder- brennevin | Brennevin smaksatt med ett eller flere kryddere og urter |
| Kvann | se Angelica |
| Lagging | Fremstilling av enklere trekar, dunker og bøtter med rette staver |
| Lagring | Prosess der brennevinet utvikles over tid, gjerne på trefat eller liggere. Avrunder brennevinet og tilfører aromaer fra lagringsmediet |
| Lerke | Flat brennevinsflaske, til å ha i lommen |
| Ligger | Stort fat for modningslagring av brennevin. rommer fra 1000 til 20 000 liter |
| Likør | Brennevin tilsatt sukker med fremtredende smak av urter, krydder eller frukt |
| Linjeakevitt | Akevitt som er modningslagret gjennom sjøreise tur-retur Australia og dermed har passert ekvator (linjen) to ganger |
|
Lysholm |
Brenneri og destillasjon i Trondheim, grunnlagt av Jørgen B. Lysholm i 1821 |
| Løiten | Brenneri på Løten og destillasjon i Oslo, opprettet i 1871 |
| Mais | Viktig råstoff for brennevinsfremstilling, spesielt for whisky og bourbon |
| Malt | Fremstilles gjennom spiring av korn, der enzymet diastase omdanner stivelse til forgjærbart sukker |
| Maltwhisky | Skotsk whisky fremstilt av bygg gjennom en spesiell prosess |
| Marc | Fransk druebrennevin fremstilt av rester fra vinfremstillingen |
| Maserasjon | Metode for uttrekk av smakstoffer fra urter og krydder |
| Melasse | Reststoff fra sukkerproduksjonen. brukes til fremstilling av rom |
| Mesk | Betegner alkoholholdig råstoff for brennevinsdestillasjon |
| Mellomløpet | Hoveddelen av destillasjonsprosessen, betegner den delen som brukes til videre utvikling av brennevinet, kalles også "hjertet" |
| Nellik | Tre, de tørkede blomsterknoppene brukes i akevitt, likør og bitter |
| Nøstetangen | Glassverk ved Hokksund, laget utsøkte brennevinglass i perioden 1741-77 |
| Oplandske Spritfabrik | Brenneri og destillasjon i Christiania, grunnlagt i 1872 |
| Paradiskorn | Guineapepper, brukes i akevitt, likør og bitter |
| Perikum | Plante, blomst og knopper brukes i krydderbrennevin |
| Periodisk destillasjon | Destillasjonsapparat som destillerer en mengde av gangen, i motsetning til kontinuerlige apparater. |
| Perkulasjon | Uttrekk av aromastoffer i alkohol ved langsom gjennomstrømming |
| Pistorisk apparat | Destillasjonsapparat, konstruert av J.H.Pistorius i 1817 |
| Pjolter | Norsk drink, består av cognac og soda |
| Pomerans | Sitrusfrukt, skallet brukes i likør |
| Poteter | Råstoff for brennevin, spesielt akevitt og vodka |
| Proof | Engelsk og amerikansk angivelse av alkoholstyrke i brennevin. |
| Punsj | Blanding av arak, sukker og vann, drikkes oppvarmet |
| Raki | Tyrkisk brennevin med anissmak |
| Rektifisering | Forsterking og rensing av sprit ved gjentatt destillasjon |
| Rom | Brennevin fremstilt av melasse fra sukkerproduksjon |
| Sats | Den mengden mesk som skal til for en enkelt brenning |
| Simers & Co | Brenneri og destillasjon i Christiania, grunnlagt i 1851 |
| Slivovic | Plommebrennevin, opprinnelig fra Balkan |
| Snaps | Betegnelse på akevitt og andre krydderbrenneviner |
| Sprit | Sterk blanding av alkohol og vann (fra latin, Spiritus Vini, vinens ånd) |
| Spuns | Plugg som settes inn i spunshullet på et fat |
| Stjerneanis | Frø fra treet Illicium Verum, brukes i akevitt og likør |
| Taffelakevitt | Betegnelse på klar, ulagret akevitt |
| Toddy | Blanding av brennevin, varmt vann og sukker |
| Tumling | Lite brennevinsglass med avrundet bunn |
| Vodka | Klart, nøytralt brennevin, opprinnelig fra Russland |
| Whisky | Brennevin fremstilt av korn, opprinnelig fra Skotland. |
