Landene som har lengst historie for produksjon av vin ligger rundt Middelhavet. I disse områdene har vindyrking vært en del av kulturen helt tilbake til de gamle sivilisasjonene i Mesopotamia og Egypt.
Fra år 2000 f.Kr. finnes de første skriftlige kilder som forteller om vin.
Da Vest-Romerriket gikk i oppløsning i det 5. århundre var de fleste av dagens best kjente vinproduserende områder beplantet med vinstokker.
I århundrene som fulgte ble vinen stadig mer populær, og dyrkningsområdene tilsvarende større. Det var ofte munker og prester som sto for denne utviklingen, og som gikk i spissen for forbedringer i fremstillingsmetodene.
Sent på 1600-tallet ble fremstillingen av glass så enkel at man kunne begynne å lage flasker, som raskt ble tatt i bruk som emballasje for vin. Lufttett lukking fikk man gjennom bruk av bark fra korkeika. Denne nyvinningen gjorde det mulig å lagre mindre kvanta vin over lengre tid. Man oppdaget raskt at gjennom den nye flaskelagringen gjennomgikk vinen en positiv kvalitetsutvikling.
Store deler av vinmarkene i Europa ble ødelagt i siste halvdel av 1800-tallet som følge av vinlusen phylloxera. Man løste etter hvert problemet ved å pode europeiske vinplanter på amerikanske rotstokker, siden disse ikke ble angrepet.
Siden ca 1980 har verdens vinproduksjon totalt sett vært i tilbakegang. De tradisjonelle vinlandene i Europa har opplevd markert nedgang i forbruket. Samtidig har det skjedd en økning i etterspørselen etter kvalitetsviner, slik at det er de masseproduserte vinene som har gått tilbake.
