Rødvin lages alltid av blå druer. Når druene er modne plukkes de for hånd eller maskinelt, og transporteres til et produksjonsanlegg.
For kvalitetsvin er det viktig at plukking og transport ikke utsetter druene for høy temperatur. Deretter blir druene knust
og avstilket, før druemassen med saft, skall og steiner overføres til store gjæringstanker. De fleste produsenter tilsetter
i dag gjærsopp for å hindre utvikling av uønskede aromaer i gjæringsprosessen.
Alkoholen trekker ut fargestoffet i skallene og farger vinen rød. Lengden på gjæringen med skall og steiner, eller maserasjonen,
bestemmer hvor mye tanniner og farge vinen får. Det er viktig at maserasjonen ikke skjer ved for høy temperatur, ettersom
dette vil ødelegge fruktaromaene i vinen. Hvis han ønsker en forholdsvis lett og fruktig vin skiller vinmakeren saften fra
skall og steiner etter relativt kort tid. Ønsker man en tyngre og kraftigere vin bruker man en lengre maserasjonstid. Til
slutt siles mosten fra drueskall og steiner, restene går til en presse som får ut den overskytende del av mosten.
Gjæringen kan fortsette etter pressingen, og de døde gjærcellene vil etter hvert synke til bunns. For å skille vinen fra
bunnfallet foretar man omstikking, dette skjer flere ganger til vinen er klar.
Etter at omstikking og klaring av vinen er gjennomført blir den pumpet over på nye tanker for videre behandling. Noen viner
pumpes over på eikefat for videre utvikling, mens andre går videre til ståltanker for stabilisering.
Før rødvinen tappes på flasker må den gjennom en såkalt malolaktisk gjæring, der druenes eplesyre omdannes til melkesyre.
Eplesyren gir ubalanse i smaken, og må derfor unngås i røde viner.
Vinen blir så filtrert og tappet på flasker. Enkelte rødviner lagres videre på flaske for ytterligere modning.