Roseviner lages på samme måte som hvitvin, men alltid av blå druer, der vinen presses etter noen få timer med skallkontakt.
I vinkjelleren blir druene knust og overført til gjæringskaret. Etter en svært kort maserasjonstid siles mosten fra druer og steiner og gjæres videre.
Ved produksjon av rosevin er det avgjørende for vinmakeren å ha kontroll over gjæringstemperaturen. For å oppnå mest mulig friskhet og fruktighet i vinen bør gjæringstemperaturen som regel ikke være høyere enn ca 20 grader. Dette oppnår man ved å kjøle ned gjæringstankene.
Gjæringen må hele tiden kontrolleres nøye. Når alkoholgjæringen er over stikkes vinen om fra bunnfallet så raskt som mulig.
Rosevin kan i likhet med hvitvin lages i flere tørrhetsgrader. Ønsker vinmakeren sødme i vinen kan gjæringen stoppes før alt sukkeret er omdannet til alkohol. Det er også mulig å tilsette søt, ugjæret druemost til en tørr vin for å få den søtere.
Etter at omstikking og klaring av vinen er gjennomført blir den pumpet over på nye tanker for videre behandling og stabilisering.
Rosevin er i likhet med hvitvin karakterisert ved friskhet og fruktighet. Det er derfor heller ikke nødvendig å gjennomgå eple-melkesyregjæring før tapping for roseviner selv om det gjøres i enkelte områder.
