Det er ikke nok å være god med hammer og spiker for å bli bøkker. I fravær av maskiner er det to ting som gjelder: Håndkraft og øyemål. Bøkkeren må kunne ta ut egnede materialer til produksjon og reparasjon av fat. I dagens produksjon hos Arcus foretrekkes hvit, amerikansk eik.
– Dette er fantastisk eik, sier Arne Larsen. Den er sterk, fleksibel og god å jobbe med.
Materialene kløyves til tønnestaver, tørkes, og formes i en gammeldags stavkrakk. Deretter begynner reisingen av tønna ut fra slagbåndet. Stavene tilpasses, og det tettes med siv mellom stavene der det er nødvendig. Til slutt slås permanente tønnebånd på plass med mokker og sleggert.
Det brukes aldri lim eller stifter i fatet, alt tilpasses slik at det passer perfekt og er tett. Arbeidet er fysisk hardt, og svært krevende når det gjelder ferdigheter. Her finnes det ingen maskiner eller vinkeljern og lodd. Alt gjøres på øyemål, og det må sitte helt tett hvis fatet skal være brukbart.
Arcus har 8500 fat i systemet til enhver tid, alle disse trenger vedlikehold og ettersyn, slik at ikke englenes andel blir for stor. 500 litersfatene er stadig på reise. 1000 fat er hele tiden om bord i båter, på vei over ekvator for å modnes til linjeakevitt. Det sier seg selv at transport, lasting og lossing sliter. De tre bøkkerne har hele tiden nok å henge fingrene i, for å sørge for at akevittproduksjonen ikke faller i staver, bokstavlig talt.
