I løpet av 1700-tallet ble poteten stadig mer vanlig i Norden. I starten kun som spise, men da grevinne Eva Ekeblad i Sverige klarte å utvinne mel og stivelse fra poteten i 1774, var ikke veien lang til de første dråpene med potetsprit. Ganske raskt tok derfor poteten over kornets rolle i norsk brennevinsproduksjon - ikke minst fordi man fra en gitt åkerlapp kunne fremstille fire ganger så mye brennevin av poteter som fra korn!
For å kunne gjære poteten må den først kokes, slik at stivelsen oppløses. Deretter må maltet korn tilsettes, dette inneholder enzymer som omdanner stivelsen til sukker. Etter hvert spredte potetkokingen sin liflige duft utover de norske bygder, og utover i 1800-tallet forsvant kornet etter hvert fullstendig som råstoff for norsk brennevinsfremstilling.
Det er kanskje på denne tiden poteten for første gang blir omtalt som ”Nordens drue”...
